Et dypdykk i NFTs og kryptokunst - Home of CreativeTech

NFTs og blockchain

I følge CNN er NFTs (Non-fungible tokens) dataenheter som er helt særegne og unike, som kun eies av personen som har rettighetene til den. Disse unike data enhetene kan enkelt kjøpes og selges på det som kalles “the blockchain”. NFTs kan være alle slags datafiler: Kunst, sang, tekstfil, en tweet osv.

Men hva i alle dager betyr dette?

En veldig forenklet måte å forstå det på er å se på hver NFT som et uvurderlig samleobjekt, slik det blir forklart i denne artikkelen om kryptokunst.

Hvis du kjøper det, får du et sertifikat som beviser at det er originalen. Hvis du bestemmer deg for å selge det, må du gi sertifikatet til kjøperen.

I tillegg lagres all informasjon om hvem som kjøper samleobjektet i en slags digital salgsprotokoll, som gjør at alle kan se historikken til objektet og sertifikatet.

Poenget med NFTs er at sertifikatet og samleobjektet er uatskillelig, fordi sertifikatet er i datakodingen til den digitale filen som utgjør NFTen. Og oversikten til hvem som har skapt, kjøpt og solgt hver NFT lagres i blockchain, en digital salgsprotokoll som skal være umulig å hacke.

Flere forenklede forklaringer

Forklaring 1)

Skal vi dra NFT-konseptet inn i kunstens verden kan vi bruke maleriet “Stjernenatten” malt av Vincent van Gogh.

Hvis du hadde kjøpt dette maleriet ville du fått et sertifikat på at det er ekte, og det ville blitt lagret i en salgshistorikk at du er eieren. Om noen skulle laget et lignende eksemplar, deretter hevdet det var originalen og prøve å selge det, så kunne du brukt sertifikatet til å motbevise svindleren.

I tillegg ville ikke et bilde av det originale maleriet heller ha noe verdi, ettersom det kun er et bilde og hvem som helst kan laste det ned Google. Det er altså kun originalen som har noe verdi, og det er sertifikatet ditt og salgshistorikken som beviser at maleriet er ekte og at du er eieren.

Dette viser altså hvordan NFT kan ha verdi, ettersom hver NFT har en unik kode i seg, på samme måte som et kunstsertifikat. I tillegg at salgshistorikken til hver NFT lagres i blockchain, slik at det kan bevises hvem som er eieren.

Forklaring 2)

For å dra det inn i internettets verden, kan vi si at blockchain er Instagram og NFTs er bildene som legges ut. Hvis du som kunstner poster kunsten din på Instagram så ville du nok signert i hjørnet av bildet med din unike signatur, som er et sertifikat på at det er ekte.

La oss si at kunstverket ditt gikk viralt og alle kjente igjen kunstverket og din signatur. Da ville en bedrager lett bli oppdaget hvis de prøvde redigere vekk signaturen din og poste kunsten på sin egen Instagram, å hevde at det var de som hadde laget den. Bedrageren ville da bli rapportert av mange brukere og miste kontoen sin.

Idéen bak NFTs er blant annet at det ikke skal være mulig å redigere vekk den unike kodingen som beviser at den er original.

NFTs og blokkjeder skal være et sikkert system

Alle NFTs i en blokkjede har altså sin unike signatur i datakodingen som alle kan se, men de kan ikke redigere den. Det skal i hvert fall være vanskelig.

Hvis noen skulle forsøkt å stjele en NFT, må de redigere den unike koden og de andre vil raskt oppdage at det redigerte eksemplaret mangler den unike signaturen i kodingen sin. Da vil denne personen bli sperret ute av plattformen.

Blokkjeden fungerer altså som et system som skal sikre at digital informasjon kan lagres og distribueres, uten at filene eller informasjonen kan redigeres.

Hvis du vil lære mer om NFTs og hvordan du selv kan lage det, sjekk ut denne artikkelen av Atle Østrem.

Debatter rundt kryptokunst og NFTs

Ett av argumentene for å drive med kryptokunst er at mange kunstnere på nett er lei av å få kunsten sin stjålet og dette systemet kan bidra til å hindre det.

Sophia Adampour er kunstner i Oslo og sa til digi.no at:

“Det er mange som er skeptiske, men det er på tide å anerkjenne kunstnere som har drevet med digital kunst, og som endelig kan signere verkene sine og unngå å bli plagiert”.

Likevel er det ikke et feilfritt system. Ett av argumentene imot er ifølge avisa, The Guardian, at flere kunstnere som opplever å få kunsten sin stjålet.

I tillegg er det flere som er kritisk til det høye energibruket som kreves for å drive prosessorene og systemet til kryptokunst- og valuta.

Nettmagasinet The Business of Business intervjuet kunstner og kryptomotstander, Eriana Ura-Smith. Hun forteller at strømmengden som kreves for en enkelt kryptotransaksjon, tilsvarer energibruket til et gjennomsnittlig amerikansk hjem i seks uker.

Fremtiden til kryptokunst

Fremtiden til kryptokunst og blokkjedeteknologi er svært omdiskutert. Mange er skeptiske – blant annet til retningslinjene. Den største plattformen for kjøp og salg av NFTs, OpenSea, har havnet i flere søksmål, der de anklages for å ikke ha tilstrekkelig sikkerhetsvern for brukerne sine.

Samtidig er det mange som mener NFTs og blokkjedeteknologi åpner opp for flere muligheter, og kan skape ekte verdi. Kunstverdenen er bransjen som først hoppet på trenden, men det er stadig flere bransjer som for alvor starter å investere i teknologien.

Du liker kanskje også:

Kilder: